Alle som trener mer enn en hund har sikkert merket at hundene reagerer på at vi trener den andre hunden. Selv om man har lært hundene å ligge stille og se på kan man se at de reagerer og føler med på det den hunden i trening gjør.

Amira har med årene blitt veldig klar over hva den andre hunden gjør rett og galt i hverdagen og kan  komme til å straffe andre hunder (ved å snappe etter den), om den gjør noe feil. I konkurransetrening har jeg som regel alle hundene løse men under en “ligg og bli” kommando mens jeg trener en av dem eller hjelper andre. Mens de ligger der følger de godt med på hva som skjer og jeg har sett at hvis hunden jeg trener ikke klarer det den skal, skaper det masse frustrasjon for de som ligger og ser på. Dette synes jeg er ganske interessant, fordi det kan bety at de vet hva som skal skje og vet at hunden i trening gjør noe feil. Dette kan igjen bety at hundene kan lære av å se på at andre trenes. Derfor tror jeg halvtrente hunder kan få et lite utbytte av å lære av de mer erfarne. Har dere merket noe liknende?

Jeg har tatt denne lærdommen enda litt videre og latt Kiter, som er en halvtrent hund, få gjøre øvelsene sammen med Amira, som er både trygg og erfaren. Dette er en morsom og useriøs måte å trene på. Det blir mye konkurranse og dermed mer fart og høy intensitet. Kiter har vært introdusert med å løpe gjennom ruta  i tillegg til å touche target i bakkant av ruta, så han har her en viss anelse som hva det dreier seg om.

10 minutter før jeg satte meg på toget for å ta fly til Australia filmet jeg denne snutten, der jeg trener Kiter, sammen med Yippie og Amira. Gøy, useriøst men lærerikt!

I tillegg til å sende ut i ruta trener jeg en slags stimulus-kontroll. Altså at de skal lystre min kommando, uansett hva slags forventninger de har. Det er noe jeg forøvrig gjøre mye – jeg trener ikke hele øvelser, men kombinerer momenter fra ulike øvelser. Da får jeg trent på alt jeg trenger og får fult fokus fordi hunden aldri vet hva som er neste moment.

Etter 10 dager ferie på østkysten, hovedsakelig Cairns, har jeg nå kommet frem til min endelige destinasjon i Perth. Cairns var helt fantastisk med det tropiske klima og alt det dyre- og plantelivet det medbringer. Bortsett fra at jeg brant med på en veldig farlig jelly-fish har alt gått på skinner og verden smiler til meg! Her er noen bilder fra turen:

Koala

Tur langs et vulkan-krater der vi møtte masse kenguruer og disse svære ørnene!

Jellyfish + eddik + lifeguard

Mens vi dykket og snorklet på Great Barrier Reef møtte vi en del havskilpadder

Kenguru-joey

Et bad et greit når det er 33 varmegrader!

Tamme kenguruer

Kiter har lært touch-fot nettopp for å unngå denne konflikten. Han har altså lært å fryse snuten på hånden min i riktig posisjon. For han er fri ved fot en øvelse i å holde posisjon, ikke å gå med kontakt. Jeg har imidlertid lært ham at posisjonen er å gå tett med hodet vendt oppover, slik at han ser på meg. Ulempen er at hånden min blir en stor hjelp som er vanskelig å bli helt kvitt uten at posisjonen glir litt ut. Det jeg gjerne skulle lært ham er at posisjonen er å touche låret mitt med kinnet og “fryse” kinnet her slik at posisjonen kunne blitt helt stabil.

Jeg så en veldig fin video av dette på youtube. De forklarer det litt annerledes, men prinsippet blir det samme.

En annen ting som er verdt å merke seg er hvordan de beveger seg mye bakover og uregelmessig for å få hunden til å jobbe med posisjonen hele tiden. For å få gode venstrevendinger med god bakpartskontroll er det en fin øvelse å gjøre slik som de gjør i filmen; vende til venstre samtidig som man rygger noen skritt (og evt vender enda mer til venstre).

Vel, dette er et eksempel på hvordan jeg ønsker at hundene skal ha forståelse av “fri ved fot”. Nå gjenstår det bare å motivere og lære hundene å gjøre det slik… DET er et annet kapittel!

Jeg har tatt noen bilder av hundene som koser seg i snøen. Mest Kiter-spam som vanlig

Lufting foran gården en januar-morgen, før sola har stukket strålende ned til oss

Kamp om ballen!

Glad gutt Plage Yippie – Kiters favoritt-aktivitet

.

Til mandag reiser jeg til Australia sammen med søsteren min. Vi skal være 1 dag i Sydney og 7 dager i tropene i Cairns før jeg vender snuten mot Perth, der jeg skal være i neste 4-5 månedene. Trenger jeg å si at jeg er litt spent?? Jeg tror det skal gå fint å reise så langt vekk fra familie og venner for den korte perioden, men det kommer til å bli vanskelig å være uten hunder. Amira har vært med meg overalt siden jeg fikk henne som 14-åring, så det føles litt feil å forlate henne nå. Men jeg vet hun kommer til å ha det fint og en slik sjanse til utenlandsopphold og hundepass hjemme får jeg antagelig ikke flere ganger i livet, så jeg skal kaste meg ut i det uansett!

Kiter har ikke vært så mye borti øvelsen før, men jeg har latt ham finne pinnen gjemt i gresset eller snøen (som er det jeg stort sett alltid gjør med ferske hunder), men har også prøvd meg på en vanlig, konkurransemessig neseprøve (hvilket gikk ganske fint). For å øke tryggheten i søket har jeg prøvd meg på noe nytt, men god inspirasjon fra hvordan narkotika-søk normalt kjøres. Jeg har mekket et lite stativ til å holde noen plast-kopper. Oppi koppene legger jeg pinner, der jeg har berørt en av dem (dvs gnidd den godt i hendene). Siden jeg har en kraftig forstuelse i ankelen, fant jeg endelig anledning til å lære ham neseprøven.

Her er en film (forklaring under):

Obs! Jeg berører koppene med hendene. Dette kan forvirre hundene, så det kan være lurt å bruke gummihansker eller liknende når man flytter på koppene, slik at man ikke setter igjen lukt på selve koppen.

1. Jeg setter ut en kopp med berørt pinne + godbit. Oppgaven er å markere funn – altså stikke snuten oppi uten å plukke opp eller ta godbiten. For å få det til må jeg påvirke med stemmen og la min godbit/belønning overgå den som er i koppen
2. Så setter jeg ut noen flere kopper. Oppgaven er diskriminering, altså å markere på den med berørt pinne + godbit. For å få til dette må han snuse seg frem til den med min lukt + lukten av godbit
3. Deretter øver jeg litt på å få tydeligere markering uten at det er godbit i koppen. Grunnen til at jeg ikke starter med dette punktet, er fordi jeg ønsker at han skal vite at oppgaven handler om luktdiskiminering, ikke  bare å markere/fyse snuten på noe
4. Nå setter jeg ut alle koppene og har godbit i den med berørt pinne
5. Etter et søk, tar jeg ut godbiten og kjører vanlig søk, men er rask til å belønne
6. Tilslutt krever jeg tydelig markering for å få ham til å være tålmodig og sikker på sitt valg og ikke avhengig av bekreftelse fra meg med en gang

Prøv da vel! Om du ikke har mulighet til å lage et stativ til kopper er det bare å bruke fantasien; bruk noen krukker, boller, bokser eller glass, men prøvd å finne noe hunden ikke kan velte så lett og hvor det ikke er så lett å plukke opp pinnene. Hvis hunden prøver å plukke opp pinnene under disse stadiene, kan det være en idé å ha halvparten så lange pinner, slik at hunden ikke får tak i dem. Husk også sette kryss på den pinnen du har berørt, slik at du ikke blir usikker på om hunden gjør rett eller galt. Dette er en veldig sikker måte å trene neseprøver på, der man enkelt kan overse feil uten å få helt panikk ;)

Jeg vet ikke helt sikkert hvordan jeg skal gå frem videre, men fortsettelse følger…

Kommende planer er:

• Fortsettelse på denne metoden
• Forslag og demo av en annen metode (den jeg normalt bruker)
• Forslag til overtrening for å øke forståelsen og sikkerheten

Jeg har litt vanskelig for å bestemme meg for hva slags kriterier jeg skal ha. Skal jeg kreve “låste bakbein”? Altså ikke godta noen form for bevegelse uansett? Jeg har egentlig kommet frem til at det aller viktigste er hvordan hunden legger vekten. Jeg vil at bakbeina skal være på samme sted hele tiden, men krever ikke total låsning så lenge hunden tenker riktig. Dog er det selvfølgelig grenser for hvor overdrevne bevegelsene skal være. Jeg vil ikke godta fremdrift, men heller ikke at hunden tar skritt bakover eller legger vekten til siden.

Jeg lærer inn avstand ved å lokke med godbit for å danne et lite muskel-minne. På enkelte momenter kan jeg også bruke en pinne hunden må bak for å få belønning, og dermed få hunden mer bevisst på kriteriet. I tillegg lar jeg hunden bevege seg fritt rundt meg, rygge og da få kommandoen sitt eller dekk, slik at jeg får bakover sitt og dekk i fra stående og motiverer hundene til å bevege seg bakover og skaper en forventning til det. Senere er det bare å belønne gode bevegelser og ha en medhjelper til å se, for det er vanskelig å se selv om hunden beveger seg eller ikke!

Her er en liten snutt jeg filmet av Kiter inne en kveld forrige uke. Her er jeg fornøyd med mine egne kriterier, men ser jeg kunne belønnet noen flere gode momenter. Vi mangler litt bedre oppsitt, og bevegelsene fra stå (etter ligg) til sitt er ikke stabile nok.

Han trekker jevnt og fint, holder lenge (1,5 mil idag med bra trykk hele veien), stopper aldri for å snuse eller tisse. Og hver gang vi stopper står han bare stille i front (vel… noen få ganger bare MÅ han rulle seg da… hehe). Han har lært seg å gå på høyre side av sporet og tar høyre-kommandoen godt. Vi må jobbe litt mer med venstre-kommandoen. Han tar den, men er litt treig, og ved passeringer er det bare så vidt han sneier forbi til venstre før han går til høyre igjen og det er kanskje litt ubehagelig for andre i sporet… Uansett veldig deilig å se at treningen har gitt gode resultater!

2 timer senere, fikk jeg en ny telefon av ei annen dame som lute på om jeg savnet en svar og hvit border collie. Nei, det gjorde jeg ikke, men oppdaget at Kiter var borte igjen. Hun insisterte på at hunden var svart og hvit, men hadde bare sett ham på litt avstand. Det var Kiter hun hadde sett. Denne gangen 2 km hjemmefra i en helt annen retning…! Han tuslet rundt på gangfeltet ved siden av en vei som det kommer biler i ganske høy fart. Skummelt! Denne gangen tok jeg ham ikke inn i bilen, men sa strengt “gå hjem! og fulgte tett etter med bilen. Han løp skamfull hjem mens jeg kjørte etter og ruset bilen for å skremme ham for bilen. Jeg vil IKKE at han skal like å løpe bort til biler. Det morsomme var når han skulle krysse veien. Da stoppet han ved veien, kikket til begge sider og lyttet, før han løp over.

Nå skal jeg brodere telefon nr på et tekstilhalsbånd og følge godt med. Jeg vil ikke bare sette ham i hundegården, siden han har stor glede av å løpe rundt og leke med de andre hundene og være med på alt som skjer. Så nå må jeg rett og slett bare kikke i vinduene og brøle om han krysser grensene (som jeg trodde han hadde lært). Kiter er jammen er selvstendig og lykkelig snåling. Alltid like glad og fredfull, uansett hvor han er eller hvorfor.

Innlæring av neseprøve

Ember trikser

Scooter roer ned noen hakk

Her øver vi på å løpe inn i folkemengder uten å ta kontakt. 

Supra i full fart

Heftige forstyrrelser med klapping og kose-prating…

men enda heftigere belønninger!

Konsentrasjonstrening med høyløpsk tispe

Scooter, kullbroren til Kiter

Det var moro å møte kullbroren til Kiter igjen. De to er veldig like i væremåten! Ganske gira men veldig snille Begge må jobbe litt med å målrette energien sin bedre. De har mye trykk og motivasjon og gå på, så nå gjelder det bare at ALL den energien rettes inn mot oppgaver, ikke litt til å se på andre hunder, litt til å bjeffe på noen som løper i ruta og litt på å jobbe med fører. Jeg tror jeg har funnet nøkkelen som passer til Kiter, nemlig å kjøre opp motivasjonen til å leke med meg! Jeg trener litt mer motivasjon på å få belønning for at det skal overgå alt annet spennende som foregår rundt.

Med Amira jobbet jeg litt mer med fart. Hun har hat treningsfri i flere måneder, og har gått dypt inn i ferie-modus. Derfor trengte hun en liten vekker for å få opp farta. Jeg tar f.eks innkallinger der jeg løper i fra og idet hun har høy fart gir jeg veldig aktive belønninger og går “bananas” med pipeballer som jeg kaster og sparker mens Amira får løpe villmann rundt og fange dem. Så tar jeg f.eks en fremadsending der vi tar førstemann ut til kjeglen (jeg med et ganske godt forsprang) og hvis jeg rekker ballen før henne, sylter jeg henne for belønning og roper og og hojer mens jeg piper og koser meg med ballen for meg selv. Slike øvelser fungerer veldig godt på Amira. Jeg får økt stresset en hel del men samtidig konsentrerer hun seg for å løpe mye raskere neste gang.

Jeg har lagt videre plan på ruta for Kiter. Vi skal fortsette litt med fart ut til bilmatta, men ganske snart skal jeg shape inn bevegelse i ruta. Jeg vil gjerne at han beveger seg i en sirkel om bakre linje av ruta. Jeg skal belønne alt av bevegelse der inne, men unntak av rygging. Han må altså snu seg og gå lengre inn i ruta for å få belønning.

Jeg nevnte litt i forrige innlegg om at jeg vil få Kiter mer intens på leken og få ham til gripe direkte. Det jeg gjør er å holde i halsbåndet og lage ”mystisk” stemme for å få ham gira. Så slipper jeg og lar ham ta leken. Dra leken er intens og jeg må være veldig aktiv for å opprettholde høy intensitet. Man kan skape ”konkurranse” om godbiten/leken ved å snappe den unna hunden om den ikke er rask nok, men i innlæringsfasen har jeg lave kriterier på farta for at jeg skal beholde høy intensitet.

Jeg jobber også litt med apporten på søndagen. Her igjen må jeg lære ham å gripe apporten litt raskere, men viktigst av alt er å få ham til å snu raskere. Da igjen holder jeg i halsbåndet og girer ham opp på apporten først, før jeg viser ham en leike. Så får jeg ham til å ta apporten og med EN gang han griper løper jeg unna og hojer som en gal. På sikt tenker jeg at han skal få innarbeidet en følelse av at han må forte seg inn til meg med en gang han har grepet apporten.

Pene opptak må man ha

På fri ved fot skal jeg fortsette og så stabilitet i posisjonen. Når han har den posisjonen jeg ønsker, så ligger han helt stabilt med både hodet og resten av kroppen, men hvis han er litt ukonsentrert og glipper posisjonen litt, så kommer rumpa ut til siden og kroppen begynner å pendle en anelse. Derfor må jeg bare øve på å gå og holde posisjonen uansett hvordan jeg beveger meg og evt vente på at han inntar posisjonen og belønne når han er riktig. Jeg kjenner godt når det er riktig eller feil, så det skal nok gå greit å øve på på egen hånd.

Jeg må bare takke for et supert kurs! Nå er jeg inspirert til å trene egne hunder, men også til å holde kurs selv de neste helgene